Kyrre Traavik Låberg fra Realfagsbiblioteket viser oss rundt i science fiction-samlingen med sine 8.000 titler, og forteller litt om aktivitetene der. Vi får også høre om Johannes H. Bergs minnefond, som sammen med studentenes science fiction-forening Aniara står for de største donasjonene av bøker til biblioteket.

CSI-effekten ble først rapportert i 2004: En forventning om at at rettsmedisin skal fungere like fort og like godt i rettssalen som på TV.  Det forventes at en datamaskin skal ekstrapolere ut fra noen få pixler til et stort og avansert bilde, at det minste biologiske spor både vil bli funnet og gi et komplett bilde av den skyldige (og ikke alle andre som har vært innom funnstedet i løpet av de siste månedene), at rekonstruksjoner fra skjelettdeler skal være så gode at man øyeblikkelig kan identifisere den avdøde.

Er det slik? Og er det slik rettsmedisin vil fungere i vår nære fremtid?

Hva med andre samfunnsfenomener – som den økende overvåkningen som for eksempel har endret gatekriminaliteten i storbyer som London?

Blir det mulig å komme unna med forbrytelser i det hele tatt i 2030? Hva slags vitenskaper vil vi se blir tatt i bruk for å oppklare forbrytelser? Blir det som i CSI?

Blir det som i CSI? Eirik Newth, Torfinn Ørmen og Heidi Lyshol prøver å finne ut av dette.

Humans have been responsible for the extinction of species ever since (or perhaps even before) the first wave of migration out of Africa. We are everywhere and have had an impact on almost all ecosystems and changed our world. What should our response be, now that we are custodians of what is left of nature?

Botanist McAuley and astrophysisist Newth discuss terraforming and its physical and ethical implications, based on McAuley’s books «Red Dust» and «Austral».

Et programpunkt svært fritt etter boka til Strugatskij-brødrene og filmen «Stalker».  Handlingen: Aliens har landet og reist sin vei igjen. De har etterlatt seg noen mystiske gjenstander – og et panel skal sammen med publikum prøve å finne ut hva gjenstandene er og hva de sier om vesenene som har etterlatt dem.

Transhumanismen kan se ut som en moderne, amerikansk, libertariansk fantasi, men drømmen om å overskride menneskets begrensninger er gammel og finnes i de fleste kulturer. Tanker og ideer om «gudebyggere», god builders, finnes f.eks. både i europeiske, russiske og indiske idetradisjoner. Samtidig ser vi nå global fremvekst og sammensmelting av ulike eksponensielle teknologier fra ulike land og kulturbakgrunner.

Vi går mot transhumanistenes verden, men hvilken verden er det?

Dette panelet tar utgangspunkt i at utviklingen av eksponensielle teknologier kommer til å skje — mennesker er nysgjerrige og har en trang til å endre/forbedre/eksperimentere med sine omgivelser, og forbedre sine materielle kår.

Hvordan forholder vi oss realistisk til at det vil komme mer og mer kunnskap og teknologier som vil endre oss, både konkret og fysisk, og endre både vårt syn på oss selv og hvordan vi fungerer? Positive sider ved den eksplosive veksten av eksponensielle teknologier, problemer og utfordringer.

Ole Martin Moen (filosof), Sigmund Kopperud (transhumanist og økomodernist) og Thomas Gramstad (pro-panarki, anti-knapphet, og ordstyrer) diskuterer utviklingen. Heller enn en debatt «for» eller «mot» transhumanisme, sikter vi mot en samtale rundt bordet — og med salen — om ulike retninger og versjoner av transhumanisme, og om hvilke sosiale og kulturelle verdivalg vi står foran.