CSI 2030: Blir uoppklarte forbrytelser fortsatt mulig?

CSI-effekten ble først rapportert i 2004: En forventning om at at rettsmedisin skal fungere like fort og like godt i rettssalen som på TV.  Det forventes at en datamaskin skal ekstrapolere ut fra noen få pixler til et stort og avansert bilde, at det minste biologiske spor både vil bli funnet og gi et komplett bilde av den skyldige (og ikke alle andre som har vært innom funnstedet i løpet av de siste månedene), at rekonstruksjoner fra skjelettdeler skal være så gode at man øyeblikkelig kan identifisere den avdøde.

Er det slik? Og er det slik rettsmedisin vil fungere i vår nære fremtid?

Hva med andre samfunnsfenomener – som den økende overvåkningen som for eksempel har endret gatekriminaliteten i storbyer som London?

Blir det mulig å komme unna med forbrytelser i det hele tatt i 2030? Hva slags vitenskaper vil vi se blir tatt i bruk for å oppklare forbrytelser? Blir det som i CSI?

How We Ate Nature: Where Did All the Big Animals Go?

Mennesker har båret ansvaret for å utrydde arter siden eller kanskje før den første migrasjonsbølgen fra Afrika. Vi er nå allestedsnærværende, og påvirker nesten alle økosystemer (dype mikrobielle systemer kan fortsatt være mer eller mindre upåvirket, men vi har endret verden over alt). Hva burde vår respons være, nå som vi er blitt vaktmester for det som er igjen av naturen?

Gudebygging og transhumanisme: Hvilken vei går menneskeheten?

Transhumanismen kan se ut som en moderne, amerikansk, libertariansk fantasi, men drømmen om å overskride menneskets begrensninger er gammel og finnes i de fleste kulturer. Tanker og ideer om «gudebyggere», god builders, finnes f.eks. både i europeiske, russiske og indiske idetradisjoner. Samtidig ser vi nå global fremvekst og sammensmelting av ulike eksponensielle teknologier fra ulike land og kulturbakgrunner.

Vi går mot transhumanistenes verden, men hvilken verden er det?

Dette panelet tar utgangspunkt i at utviklingen av eksponensielle teknologier kommer til å skje — mennesker er nysgjerrige og har en trang til å endre/forbedre/eksperimentere med sine omgivelser, og forbedre sine materielle kår.

Hvordan forholder vi oss realistisk til at det vil komme mer og mer kunnskap og teknologier som vil endre oss, både konkret og fysisk, og endre både vårt syn på oss selv og hvordan vi fungerer? Positive sider ved den eksplosive veksten av eksponensielle teknologier, problemer og utfordringer.

Ole Martin Moen (filosof), Sigmund Kopperud (transhumanist og økomodernist) og Thomas Gramstad (pro-panarki, anti-knapphet, og ordstyrer) diskuterer utviklingen. Heller enn en debatt «for» eller «mot» transhumanisme, sikter vi mot en samtale rundt bordet — og med salen — om ulike retninger og versjoner av transhumanisme, og om hvilke sosiale og kulturelle verdivalg vi står foran.

Gjest: Lise Myhre

Tegneserieskaperen Lise Myhre står bar den populære serien «Nemi» – som har vært utgitt som eget blad siden 2003. «Nemi» er blant de mest solgte bladene i Norge, og det har også blitt utgitt atskillige bøker og julehefter i løpet av årene. Både Nemi og Lise er interessert i science fiction, og vi ser fram til å se henne på Norcon igjen.

Gjest: Carolina Gomez Lagerlöf

Carolina, en svensk fan og aktiv kongressarrangør, var en av æresgjestene på Norcon i 2007, men har vært til stede på alle kongresser i Oslo i de siste 15 årene. Hun leser mye og er spesielt flink til å få med seg bøkene som er nominert til Hugo-prisen – den gjeveste utmerkelsen en science fiction-bok kan få.  Sammen med norske Kjartan Lindøe skal hun dele denne kunnskapen med oss.

Gjest: Kyrre Traavik Låberg

Kyrre jobber på Science fiction-biblioteket på Universitetet i Oslo, og har mye av æren for at SF-samlingen til Johannes H. Berg jr. har fått en så god mottakelse på Blindern. Han skal guide oss rundt i SF-biblioteket, og har dessuten laget en quiz vi skal kose oss med fredag kveld.