Kategoriarkiv: Norcon29

Intervju med forfatteren A.R. Yngve

A.R.Yngve er forfatter og illustratør fra Gøteborg, men har bodd lenge i Norge. Han skriver SF, skrekk og fantasy på engelsk og på svensk. Bl.a. har han skrevet radioserien «Magiens arv» (2009) for NRK, samt bokserien DARC AGES. Nå har han nettopp utgitt krimskrekkboken «Precinct 20: Dead Strange». Hør A.R. Yngve i samtale med Rolf Andersen og finn ut mer.

Samtale: Bibliotekskipet Alexandria – hva husker vi, hva liker vi og hva er fortsatt science fiction?

I 1975 utkom «Azur – kapteinenes planet», den første av Jon Bings fire bøker om stjerneskipet Alexandria. Han fulgte opp med «Zalt – dampherrenes planet» (1976), «Mizt – gjenferdenes planet» (1982) og «Tanz – gåtenes planet» (1985). For veldig mange barn og unge ble disse bøkene om bibliotekskipet som samler informasjon og sprer kunnskap mellom menneskenes bosetninger ute blant stjernene, et sterkt første møte med science fiction. Samtale mellom Egil Brautaset, Martin Bull Gudmundsen, Liv Fatle, AR Yngve, Gunnar Bakke – og dere i publikum.

Intervju med Lise Myhre

Tegneserieskaperen Lise Myhre står bar den populære serien «Nemi» – som har vært utgitt som eget blad siden 2003. «Nemi» er blant de mest solgte bladene i Norge, og det har også blitt utgitt atskillige bøker og julehefter i løpet av årene. Både Nemi og Lise er interessert i science fiction, og vi ser fram til å se henne på Norcon igjen.

CSI 2030: Blir uoppklarte forbrytelser fortsatt mulig?

CSI-effekten ble først rapportert i 2004: En forventning om at at rettsmedisin skal fungere like fort og like godt i rettssalen som på TV.  Det forventes at en datamaskin skal ekstrapolere ut fra noen få pixler til et stort og avansert bilde, at det minste biologiske spor både vil bli funnet og gi et komplett bilde av den skyldige (og ikke alle andre som har vært innom funnstedet i løpet av de siste månedene), at rekonstruksjoner fra skjelettdeler skal være så gode at man øyeblikkelig kan identifisere den avdøde.

Er det slik? Og er det slik rettsmedisin vil fungere i vår nære fremtid?

Hva med andre samfunnsfenomener – som den økende overvåkningen som for eksempel har endret gatekriminaliteten i storbyer som London?

Blir det mulig å komme unna med forbrytelser i det hele tatt i 2030? Hva slags vitenskaper vil vi se blir tatt i bruk for å oppklare forbrytelser? Blir det som i CSI?

Blir det som i CSI? Eirik Newth, Torfinn Ørmen og Heidi Lyshol prøver å finne ut av dette.

Gudebygging og transhumanisme: Hvilken vei går menneskeheten?

Transhumanismen kan se ut som en moderne, amerikansk, libertariansk fantasi, men drømmen om å overskride menneskets begrensninger er gammel og finnes i de fleste kulturer. Tanker og ideer om «gudebyggere», god builders, finnes f.eks. både i europeiske, russiske og indiske idetradisjoner. Samtidig ser vi nå global fremvekst og sammensmelting av ulike eksponensielle teknologier fra ulike land og kulturbakgrunner.

Vi går mot transhumanistenes verden, men hvilken verden er det?

Dette panelet tar utgangspunkt i at utviklingen av eksponensielle teknologier kommer til å skje — mennesker er nysgjerrige og har en trang til å endre/forbedre/eksperimentere med sine omgivelser, og forbedre sine materielle kår.

Hvordan forholder vi oss realistisk til at det vil komme mer og mer kunnskap og teknologier som vil endre oss, både konkret og fysisk, og endre både vårt syn på oss selv og hvordan vi fungerer? Positive sider ved den eksplosive veksten av eksponensielle teknologier, problemer og utfordringer.

Ole Martin Moen (filosof), Sigmund Kopperud (transhumanist og økomodernist) og Thomas Gramstad (pro-panarki, anti-knapphet, og ordstyrer) diskuterer utviklingen. Heller enn en debatt «for» eller «mot» transhumanisme, sikter vi mot en samtale rundt bordet — og med salen — om ulike retninger og versjoner av transhumanisme, og om hvilke sosiale og kulturelle verdivalg vi står foran.