Novellekonkurransen på Norcon 32 – her er vinneren

Nytt av året på Norcon var en lyn-novellekonkurranse der folk skulle skrive en kort fortelling i løpet av selve kongressen. Maksimalt 350 ord, og med drager som tema.

Vi fikk inn nesten 20 bidrag, og det er mer enn vi hadde regnet med. Det frister absolutt til gjentagelse, så det blir en lignende konkurranse på neste års Norcon (11.-13. juni 2027).

Juryen for konkurransen bestod av Ellen Andresen, Bjarne Benjaminsen og Desdemona Van Tent. De var imponert over nivået, og valgte følgende vinnere som fikk hver sine bokpremier:

1. plass: Utgraving, av Martin Bull Gudmundsen
2. plass: Hun er en drage, av Signe Elisabeth Åsberg
3. plass: Ønskedrøm, av Nicolai Alexander Styve

Vinnernovellen står nedenfor.

Bli med på den store novellekonkurransen

Vi håper selvsagt at folk kommer på neste Norcon og blir med på lyn-novellekonkurransen der. Men vi utlyser også en større novellekonkurranse med leveringsfrist 26. mars 2027 og kunngjøring av vinnerne på Norcon. Vi ønsker oss bidrag innen science fiction, fantasy, skrekk, fabelprosa – kall det hva du vil. Noe som faller innenfor Norons interesseområder. Og maksimalt 7.500 ord. Det kommer mer informasjon om dette her på nettsiden om kort tid.

Nye Nova, et nettmagasin for norsk science fiction og fabelprosa, ønsker å publisere alle de innkomne lyn-novellene fra Norcon 32 etterhvert, og det har vi gitt dem tillatelse til. Forfatterne bestemmer selv om de ønsker å oppgi navnet sitt.

Nye Novas hjemmeside:

https://www.nyenova.no

Vinneren av lyn-novellekonkurransen på Norcon 32:

Utgraving

av Martin Bull Gudmundsen

«Drager!»
«Drager?»
«Dette er en dragetann.»
«Sukk.»
En grunneier som helst skulle ha sluppet roterer et trekantet objekt mellom fingrene.
«Kunne like gjerne kommet fra et dinosaurfossil. Eller en kjempekrokodille.»
Paleodrakonolog Linsdottir rister på hodet. «Ser du de to forsenkningene, der og der? Dette er en dragetann, og det haster med å komme i gang med utgraving!»
«Men jeg har gjester booket på slottet hele sommeren. Kan dere komme tilbake i høst?»
«Det kan være en hittil ukjent art. I så fall haster det å få den registrert før sirkusindustrien gjør det.»
«Nei, genetisk rekonstruerte drager på sirkus høres ikke bra ut.»
«Og det er bare begynnelsen. Om de får registrert nok dragearter kan de få patent på selve konseptet. Bok- og filmindustrien vil bukke under for krav om royalties. Man kan ikke engang fly drager uten å søke tillatelse. Og hva heter dette slottet igjen?»
«Sigurdsborg.»
«Oppkalt etter …»
«Sigurd Fåvnesbane. Sukk.»
Senere den kvelden låser grunneieren seg ned i vinkjelleren. Han skyver en hylle til side og låser opp enda en dør. Han tenner en fakkel og stavrer seg ned en jordgang som munnet ut i en romslig hule. Det lukter alger som har levd for varmt; gjæraktig.
«Den tanna,» sier han. «Vi visste det ville bli problemer. Ikke vær redd. Vi finner et nytt sted.»
Den pjuskete, eldgamle dragen løfter hodet. Den reiser seg til sin fulle høyde – nok til å vekke urfølelser selv hos grunneieren, sin gode venn – og dulter på ham med en fuktig snute.